Utgangspunkt: Konemor på tredagers venninnetur fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag…

Utfordring: En lang lørdag.

Tiltak: Ring og sjarmer en billettansvarlig i Haugesund Fotball Klubb til å skaffe ti billetter til lokalderbyet mot et lite lag fra Bergen kalt Brann på lørdag klokka seks!  Ti billetter til familie og nabolag…

Resultat: Billettansvarlig Iselin ble svært sjarmert og skaffet en lang remse med billetter som egentlig var utsolgt, men som likevel lot seg fremskaffe til en sjarmerende VG-blogger som ringte…

(Må innrømme at jeg ikke direkte sa at jeg var en VG-blogger siden jeg da regnet med å bli behandlert som en annenrangs innringer.  Ut fra innloggings-tid, majorer, klokketider etc, men drit i det). 

Det betyr:   En åtteåring som går i fistel over at han skal få se sitt STORE Brann-ikon Huseklepp (som av en eller annen grunn har nøyaktig samme hårfrisyre som min guttunge).  På stadion i HAUGESUND, midt blandt hjemmelagets supportere…

Oh, behave…

Men det gikk fint.  1-1 som slutt resultat.  Ideellt for en som stiller i Haugesund-trøye og Brann-skjerf.

I kveld ble det leggetid relativt sent.

Gutten har så mye på hjertet.  Om Jan Gunnar (Solli…. selvsagt!!, vi er jo på fornavn…) som burde scoret på headingen i tverrliggeren mot slutten av kampen.  Og Sørum som hadde den geniale sentringen til Mæland, og Joakim Våge Nilsen som har de presise innleggene.  Og Eirik Bakke, som er ufin, men flink likevel.

Og selvsagt Nicola Djurdjic.  Som ble kåret til banens beste spiller.  Naturligvis, sier åtteåringen…

Han hadde mye på hjertet, men sover godt nå.  Og drømmer antageligvis om den dagen da HAN entrer stadion, dribler og lurer av alt av motspillere.  Og scorer det avgjørende målet.

I kveld håper jeg at Adrian drømmer om akkurat det!

Dagen i dag er akkurat slik en dag bør være… En dag hvor hun fjollete femåringen får være med på kino i steden for fotballkamp, dagen hvor åtteåringen får sitt livs (foreløpige)opplevelse og hvor hun søtnosen på snart femten får sett på det hun vil se på… (søte ballgutter).

Og konemor får sett A-1 og DDE…

Oh behave igjen… 

Men siden hun kommer hjem med et forventningsfullt smil over leppene så bør jo jeg være fornøyd likevel.

I dag er det godt å leve!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende