Fred!

Et kort og enkelt ord som normalt forbindes med at krig og elendighet er avsluttet.

Men fred er ikke nødvendigvis de store tingene.

Min fred er den lange klemmen fra en liten jente på sju. Den klemmen som ikke har noen tidsfrist. Men som bare er der. Og som er det viktigste der og da for den lille kroppen. Og for meg.

Eller følelsen av rolig pust mot nakken fra hun som ligger ved siden av meg. Pusten som avslører alt. Trygghet, kjærlighet, tilfredsstillelse.

Fred kan også være lyden av sommerbølger mot en båtside.

Eller følelsen av et slitent hode og en trett kropp etter lange arbeidsøkter. Men med vissheten om at arbeidet var vel utført.

Det er disse korte glimtene vi søker etter.

En gang når tiden er ferdig håper jeg å finne en annen fred.

Pax aeterna. Evig fred.

I vissheten om at det bitte lille fotavtrykket jeg plantet var viktig for den ene og ga verdier til de vi skapte. Slik at de kunne lage sine egne, gode fotavtrykk.

Frem til tiden er ferdig søker vi etter de korte glimtene. Og høster erfaring fra det som ikke var godt.

Så blir det kanskje et fullverdig liv.

Maria. 290995 – 271299

Tips oss hvis dette innlegget er upassende