Sent om kvelden 1. november 2005 skrev jeg mine første (famlende) ord inne på det nye som ble kalt for VG-bloggen. Et personlig innlegg om å miste en datter. Så gikk jeg og la meg.

Morgenen etter satt jeg på kontoret, og logget meg på for å lese hva jeg hadde skrevet dagen før. Og ble møtt av fem kommentarer… skrevet av levende mennesker som hadde blitt berørt av det jeg hadde skrevet, og tatt seg bryet med å skrive en personlig tilbakemelding. Og det kom flere utover dagen. Mange flere…

Den morgenen ble bloggen en del av meg. Har ingen problemer med å si at jeg var sterkt avhengig i en ganske lang periode.

I seks år har jeg blogget. Ikke hver dag og ikke nødvendigvis hver uke heller. Men jeg har skrevet når det har vært noe jeg følte måtte skrives…

Første bloggen min på VGB het ”Barn – en risikosport”. Fylt av historier om å miste et barn, og nesten miste ett til. Sørgelig, men jeg tror jeg vil kalle det for terapi. Selv om vi hadde vært åpne om dette i flere år var det godt å få dokumentert en del følelser. Enkelte lørdagskvelder, etter at hodet var ”marinert” i større mengder rødvin ble det ofte litt mer følelser. D.v.s. mye mer følelser. Til og med dikt fra en seriøs mann i førtiårene!! Og tilsvarende småangst søndag formiddag da jeg stakk innom for å se hva som hadde skjedd natten før. Merkelig nok er det de innleggene, skrevet uten filter, som jeg definerer som de ”beste” og som har blitt lest av flest.

Så slettet jeg bloggen. Laget en ny hvor jeg dokumenterte byggingen av funkishuset vårt fra tegning til innflyttingsfesten. Sluttet fotograferingen ved midnatt for å unngå de ”verste” bildene, men det kan vel sies at enkelte på festen hadde visse likhetstrekk med de to vannmelonene som hadde blitt proppet med èn liter vodka… De som av hensyn til de få edrue personene hadde blitt utstyrt med advarselskilt som sa at ”NB!! Denne frukten inneholder betyyyydelige mengder brennevin…”.

Etter at huset var ferdig ble bloggen slettet igjen og dagens ”Eureka” så dagens lys.

Her har jeg skrevet alt som har falt meg inn. Fortsatt mye om barn men har også prøvd å formidle en del halvmorsomme historier, gjerne selvironiske. Og så har jeg forhåpentligvis fått frem at jeg er takknemlig for det jeg har, til tross for det jeg har mistet. Skriver også et minneinnlegg til datteren min som ikke er her lenger på dødsdagen hver tredje juledag. Kommer til å fortsette den tradisjonen et nytt sted.

Totalt sett ca. tre hundre innlegg? Et par hundre tusen sidevisninger og noen tusen kommentarer.

I forhold til andre her inne på bloggen er dette lite, men for meg har det vært overveldende.

Og viktigst av alt: Jeg ser at svært mange av de som har kommentert har lagt mye arbeid og følelser i kommentaren. Jeg har ”møtt” personer som har vært i en vanskelig situasjon, og fått tilbakemelding på at de har hatt nytte av å lese inne hos meg. Det har vært veldig godt, og det er jeg takknemlig for. Svært mange av de jeg har blitt ”kjent med” her inne har tilsvarende betydd veldig mye for meg.

Jeg har blitt personlig kjent med noen få andre VG-bloggere i løpet av denne tiden, men ikke mange. Via Google Analytics ser jeg imidlertid hvor leserne mine kommer fra. Og der ser jeg med skrekkblandet fryd at det er ganske mange fra mitt lille hjemsted. Så det er nok en del som vet om meg selv om jeg ikke vet om de. Jeg ser også at det fortsatt er fra 10-30 personer innom hver dag, og leser de ”sterkeste” innleggene som er fire til seks år gamle. Det synes jeg er spesielt siden jeg ikke har skrevet noe her inne på rimelig lang tid.

Dessverre fikk ikke VG bloggportalen til å bli det de håpte. Tekniske problemer, omlegginger som tok bort gode funksjoner, spamangrep og annet. Folk forsvant.

Jeg havnet inne på Bloghog (http://burgman.bloghog.no/) og trives der selv om det foreløpig ikke har blitt så mye aktivitet.

Så dermed er dette siste innlegget mitt på VGB. Og til tross for problemene med portalen vil jeg rette en stor takk til VG for at dere førte noen titalls tusen personer sammen.

Og først og fremst til medbloggerne som var VGB.

Burgman40

Tips oss hvis dette innlegget er upassende