Hva gjør en mann med et hode som ikke lystrer?

Nehei,da… mener ikke det nederste.  Ihvertfall ikke bare det.

Men det øverste!  Som normalt analyserer regnskaper og er sånn halvveis seriøst.

Enkelte ganger lystrer det meg ikke.

En gang holdt jeg på å få meg en tollerlangfinger inn der bak hvor solen aldri skinner på grunn av hodet som av og til går i grøtmodus ( se http://burgman.vgb.no/2007/10/13/smugling-en-regnskapsforers-bekjennelser/ ).

Denne gangen var det en helt annen ting.

Sitter på kafè i fred og fordragelighet med venner.  Prater skit og ingenting…  Så, et diskret hint mot en jentejeng på nabobordet, og ordene

 ”hun med den blå jakken lever i et veeldig åpent forhold!”.

So what… den hyggelige praten fortsetter.  Jeg vet hvem hun er, men kjenner henne ikke.

En måneds tid etter sitter jeg fredelig på kontoret mitt med en kontantstrømanalyse og har det egentlig helt greit.  Det banker på døren og inn kommer et kvinnemenneske som jeg vet hvem er, men ikke kjenner….

Det eneste jeg vet er at hun lever i et veeldig åpent forhold….

Ka’pingggg!! Hjernen ble konvertert til grøt før jeg rakk å si sex… eller sju eller whatever!

Det var snakk om å åpne en butikk… og hun hadde behov for noen som kunne gi henne en god anal…yse!!

Og så måtte hun få litt “hands-on” veiledning….

Hun måtte vel det, ja.  Det lille sex-fikserte udyret som helt uten forvarsel skled inn… med den hensikt å grisesnakke en stakkars uskyldig mann inn i diverse umoralske ting.  Ting  som en regnskapsfører definitivt ikke skulle måtte tenke på når en vakker liten kontantstrømanalyse lå nesten ferdigskrevet på det hvite, jomfruelige arket foran han…

En regnskapsfører med ulastelige moralske tanker og prinsipper!

Damen fikk beskjed om at jeg ikke hadde kapasitet til å betjene henne…

Som egentlig var litt feil siden jeg er nødt for å gi blod hver tredje måned for å få ned trykket.

Men det behøvde jo ikke hun å vite, lille grisen!

For min del kunne hun gå under tilnavnet “Scottish Open”, men det var nå ikke nødvendig å plage meg med det, vel….?

En liten stund etterpå…. etter fire kopper kaffe, to Petterøe’s og en kontantstrømanalyse så konstaterte jeg at hjernen hadde hatt en “langt-bort-og vekk-ut fra kroppen-opplevelse”…

At damen så litt usikker ut da hun vrikket seg ut av døren ble plutselig litt forståelig…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende