Linket bloggen min inn mot Google Analytics for noen måneder siden, og blir stadig mer imponert over det gratisprogrammet.

Når arbeidsukene ligger et sted mellom 50 og 60 timer så får man særdeles lite overskudd til å skrive.  Men man har da måttet stikke innom og lese litt innimellom.  Så sjekker man kommentarfeltet, og ser at der har det jo ikke vært bevegelse (noe man heller ikke forventer siden det ikke kommer et knyst fra min egen kant…).

Og så blir det egentlig kjedelig i lengden….  For ingen skriver (meg inkludert), og jeg aner ikke om noen leser.

Men etter at jeg tok i bruk Google Analytics så har den trivielle hverdagen blitt litt mer interessant.  For nå kan jeg ta et par minutter på jobben og se om det har vært noen innpå siden sist gang jeg sjekket.

OG: jeg ser hvor i landet (eller utlandet) de kommer fra.  Hvor lenge de var inne på bloggen, hvor mange sider de var innom og leste, hvilke søkeord eller henvisningssider de brukte, hvor mange som har vært innpå hvilke sider….

Litt spennende, det!  Jeg vet jo at blogginnlegg er ferskvare.  Men med et par henvisninger på forsiden, så blir plutselig “gamle innlegg som nye” igjen.  Jeg opplever ihvertfall at de innleggene jeg synes var best (eller riktigst) å skrive, de jeg har lagt ut på forsiden faktisk BLIR LEST!

Ikke så mange besøkende hver dag.  Kan ikke si det.

Men å se at en person fra for eksempel Oslo har vært innpå 15 av innleggene mine siste døgnet, og lest i tjuefire minutter…. Og jeg VET når jeg ser hvilke sider de besøkende har vært innom, at noen har lest alt av de ”mørke” skriveriene mine (om å miste en fire år gammel datter)….

Da har jeg faktisk litt glede av å sjekke innom bloggen.  Selv om jeg ikke har overskudd til å skrive noe nytt.

Imponerende mye programmet klarer å “grave frem”.

Men: fortsatt kan vi være noenlunde anonyme.  Jeg vet for eksempel ikke hva du fra Haugesund som var innom i går heter eller jobber med.  Og godt er antageligvis det….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende