VG skriver om småsmuglerne i dag.  Og da “bare måtte jeg” republisere mine erfaringer med saken (ble skrevet for et par år siden, og det husker ingen i dag likevel….).

Sitter på flyet.  Fra Stockholm.  Er nervøs, og det har slått seg på magen som er så sur og løs at jeg kunne spylt hull i en sinkbøtte… Dette kommer til å bli tøft.  For tøft!!  Men nå er det for sent….

(…tenker på alle de andre.  Som kommer hjem fra syden med fjorten liter brennevin og svinser frydefullt gjennom helvetes forgård.  Tenker på den syttifire år gamle grønnsaksgrossistenkefruen som jeg leide hos i Stavanger.  Som fikk hjelp av en toller til å bære toogtjue liter brennevin gjennom tollen.  Hadde fibromyalgi påstod hun.  Uansett… mentalt sterk!  Det skal hun ha!

Vennen, enkemannen Albert (han som fyrte opp pipen sin med fjorten gram Petterøe’s 3 hengende utenfor selve pipen og derved svei høl i rederenkefrue Pedersen’s sjeselong men som galant slukket brannen med konjakken sin) ble beordret til å gå laaangt bak i køen.  “Skalv jo som et ospeløv” sa fine damen til meg en sen tirsdagskveld, i full gang med å skjenke oss fulle på fangsten).

Henter bagasjen etter landing…..

nå må du skjerpe deg.  Du er midt i en kø, det er tohundre mennesker rundt deg.  Gå oppreist og se normal ut, for faen!

Tolleren hever øyenbrynene.  Gjennom den lange køen av feite førtiåringer på vei hjem fra forretningsreiser i broderlandet ser han det han har blitt trent opp til gjennom år med skole, lange dager med undervisning i den menneskelige psyke:  Den store fangsten, førstesiden i VG, diplomet med månedens toller…. Bakmannen, mafioso’en, den STORE!

Det er meg, det!

Kunne like gjerne skrevet “smugler” i pannen min, eller hengt et kondom med noe hvitt pulver som et smykke rundt halsen min.

Svettekjertlene har fått ordre om å kjøre max, prioritet èn er ansiktet.  Føttene har fått akutt benhinnebetennelse (eller noe sånt) og generelt sett har kroppsholdningen gått til fjanders.

Tolleren sjekker at latexhanskene ligger lett tilgjengelig sammen med tuben med det underfundige navnet Analease…  Når det kommer slike storfolk på besøk må ingenting overlates til tilfeldighetene.

(så får det heller aksepteres at man av og til bommer litt.  Hun på sytten som måtte utsette møtet med familien etter et år på kostskole var et arbeidsuhell.  Og hvor plakaten med kallenavnet Ben Dover kom fra forstår han fortsatt ikke…).

Uansett.  Dette er skjebneøyeblikket.  Alle smugleres mor!

Armen peker mot meg.  Vinker meg inn bak veggen som dekkes av et grønt skilt.  Standardfrasene… Noe å fortolle? Ser gjennom taxfree-posen som inneholder akkurat det man har lov til å bringe med inn i vårt kjære fedreland.  Drar glidelåsen i kofferten saaaakte opp (kanskje han faktisk er så dum at han har tatt den enkle løsningen… Å gå gjennom tollen med fire kilo “snop” liggende i kofferten.  Synd med de hanskene, da.  Men uansett, diplom er diplom).

Leter møysommelig.  Spør for ordens skyld om det er noe her han burde vite om, tabletter eller annet…. I sidesynet ser han hanskene og kremen med det merkelige navnet.

Den nå ynkelige storfisken har fått podagra og krampe i halsmusklene.  Tolleren griper etter hanskene.

Rett før han skal tre den gode venstrehånden inn i det bløte plaststoffet hører han en svak kremting.  Og med pistrete stemme sier offeret:

Jeg har en kartong Prince Extra Mild for mye. Eller, det er jo ikke en full kartong da, men syv pakker, for jeg kjøpte en kartong med meg på Flesland da jeg reiste for tre dager siden og klarte ikke å røyke mer enn to pakker, og så har jeg en åpnet pakke i lomma…..

Ben sier ingen ting mens han lukker kofferten igjen…

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=559334

Tips oss hvis dette innlegget er upassende