Da jeg møtte henne ble vi to i familien.

Men vi var enige om at fem kunne være et godt tall!

Så fikk vi plutselig to barn på en gang. Da var vi fire.

En julekveld like før årtusenskiftet var vi plutselig bare tre igjen…

Eller var vi fortsatt fire?

Så ble familien på nytt fire et par år etter, eller var det egentlig fem vi var?

Til slutt, etter nye to år ble lillejenta født, og vi var offisielt en familie på fem.

Hvis vi ikke hadde mistet tvillingjenta vår like før årtusenskiftet.  Da hadde vi ikke fått hun siste (for da hadde familien vært seks, og ikke fem…).

Men det er jo utenkelig!

For hun siste, hun som er mer sta enn moren sin, like distrè som faren, finere enn alle andre unger, hun som ler høyere enn Dag Børge Akerø, hun som er det beste som noensinne har blitt gitt oss….

Hun ville jo ikke vært her da??

Og da hadde jo ikke familien vært komplett??

Tips oss hvis dette innlegget er upassende