Det var bryllup nedi dalen.  Sønnen på gården skulle gifte seg og etterpå var det storfest nede på samfunnshuset.

Utpå kvelden gikk brudgommens foreldre hjem.  Brudeparet skulle komme etter litt senere og ha sin første natt sammen.

Gamlebonden syntes han måtte forsikre seg om at debuten gikk bra for de nygifte, så straks gamlemor hadde sovnet snek han seg inn på naborommet til ektefolkets soverom og nilyttet alt han klarte gjennom den tynne plateveggen.

Ekteparet fant til slutt ut at de skulle snike seg bort fra festen.  Brudgommen fløt nesten over med tanke på hva natten kom til å bringe.

Så var det et dilemma… De måtte gå hjem, og veien gikk i en kilometerlang sløyfe rundt et jorde.  Rett over jordet, derimot var strekningen bare et par hundre meter.  Men selvsagt hadde de gjødslet markene med kumøkk dagen før.  Dilemma!

OK, ektemannen som nesten fløt over tok en sjefsbeslutning.  Her skulle det ikke sløses med tiden!  Han løftet sin kjære og bar henne over det nygjødslete jordet.

Gamlefar på naborommet hørte de kom, og spisset ørene.  Han hørte fnising, klær som ble fjernet, småstønning, lyden av konemor som hoppet opp i sengen og sønnen som flekte av seg alt det han hadde på seg av tekstiler (deriblant de særdeles møkkete skoene som desverre havnet oppi sengen, uten at gamlefar selvsagt fikk det med seg).

Så nærmet det seg tydeligvis action.  Det var romstering og knirking i madrassen.  Mer fnising, mer stønning… og sønnen som plutselig utbryter: “Fyttirakker’n, her lukter det drit!!!”

Da svartnet det for gamlefar på andre siden av veggen, han hamret alt han maktet i veggen men han skrek så høyt han kunne: 

Neiii, for faen sønn!  Det er feil! Du må snu henne!

God helg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende