Jeg er en stor, sterk, selvstendig “hunk” av et mannebein i førtiårene!  (Egenreklame må leses for det den er.  Men en tøffing i forhold til resten av regnskapsførerstanden er jeg nok!)

Sitter med familien og stapper innpå taco lørdagskvelden.  Aner fred og ingen fare.  Fjernsynet på i bakgrunnen.

Så er det alltid en eller annen faens, fucking jævel som skal ødelegge…

Tore Strømøy er den største jævelen av de alle!  Stygg er han også.

Eller så er det en premieutdeling.  I kveld var det den norske Melodi Grand Prix.

Egentlig lovet det bra.  Musikken suger som vanlig, men i år fikk vi se mye til Mira Craig.  Og der er det jo både fordeler og bakdel som en mann i førtiårene kan skjele bortpå…  Vant gjorde de også.

Og det er da problemet oppstår.

Noen vinner!

Det takler jeg ikke.   Da kommer det vann ut av øynene mine!

Samma faen om det er i hopp, kappgåing, konebæring, Miss Teen USA (da er det like mengder vann fra munn som fra øynene), det norske fotballandslaget (da griner jeg egentlig av selve spillet), målstreken på 10.000 meter i skøyter…

You name it, I weep!

Så sitter jeg der, da.  Konemor finner det selvsagt for godt å spørre om noe midt i seansen.  Og jeg må jo svare.  Etter to kremt kommer det et stygt uuuulll.  Varulv-uuul!

Femåringen mister taco’en i forskrekkelsen.  Og treåringen væter trusen!

Jeg skylder på en akutt furuallergi, løken i taco’en etc.  Har noen sånne på lur etter hvert…  Men konemor gjennomskuer meg antageligvis.  For hun sender servietten…

 ”Hunk’en”.  Hæh.. der gikk den til fjanders.

Greit nok.  Av en eller annen grunn så blir konemor sånn fløyelsmild i stemmen disse kveldene.  Når vi skal legge oss.  Aner ikke helt hva som går av henne, men da er jeg forsåvidt på topp igjen.  En Hunk!  Og hunk’er vet når en anledning byr seg!  Oh, mama…

Men det er et problem uansett.  Spesielt hvis jeg er blant fremmede!

Har prøvt å tenke intenst på Magnhild Meltveit Kleppa og Gerd-Liv Valla i svømmedrakter samtidig som de snakker høyt og skjærende om noe som sikkert er spennende…

Men det virker ikke.

Har noen et godt forslag?  Ideellt sett noe som bevarer fløyelsblikket til konemor, men som gjør at vi slipper truseskift på hun minste?

Takknemlig for alt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende