Vi skal i begravelse i morgen.  Til en slektning i 30-årene som møtte sin store kjærlighet, og som var så forventningsfull, stolt og glad over barnet de skulle få.

I dødsannonsen stod det (anonymisert av meg):

Min elskede xxxx som døde etter å ha gitt liv til vesle xxxx xxxxx.  26 år.

Det vil bli et sårt og fortvilet syn å se den unge enkemannen følge kisten til hun som han skulle dele livet med.  Og med en rosa bylt på armen som heldigvis ikke vet hva som skjer.  Men som helt sikkert kommer til å få høre mange gode ord om hun fikk være mamma bare en liten stund.

Glede og sorg.  Forventning og fortvilelse.  Desverre også slik livet er av og til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende